中間試験 // Chūkanshiken // Tentamener

Denne uka har vært slitsom! Mandagen gikk med til øving til talen/framføringa vi skulle ha dagen etterpå. Så jeg, om sant skal sies, følte meg litt dårlig. Jeg har ikke lagd noen framføring ord for ord sia barneskolen, for vi blei alltid fortalt at vi skulle lage powerpointer med bilder og stikkord i og snakke omkring de. Og det er jo det jeg har gjort de siste sju åra. Så jeg var ganske rådvill nå egentlig, for å huske replikker og slikt utenat har vært noe jeg har slitt med så lenge jeg kan huske.

Da framføringa kom på tirsdag, gikk det litt som forventa. Ganske dårlig. Stamma, leste fra arket, glømte det jeg hadde lest og måtte titte ned litt til. Og når jeg titter ned tar det ganske lang tid for å lese japansk går ikke akkurat like kjapt som engelsk eller norsk. Men da den var over var det likevel deilig! Følte likevel jeg skuffa læreren litt, da, men så var litt ekstra ydmyk kanskje. Dro hjem tidlig; i firetida og sovna på senga. Sov helt fram til klokka var over sju ... var deilig, men med mye å øve til dagen etterpå, så blei det rein lesing fra 21:00 til 24:00!

Onsdagen inneholdt to tentamener; skrifttegntentamen og muntlig tentamen. Den muntlige tentamen var heldigvis bare lytteøvinger og noen teoretiske skriveoppgaver basert på muntlige situasjoner. Begge følte jeg gikk veldig bra, så det blir spennende å få de tilbake neste uke. Jeg satt for øvrig uvanlig lenge med familien nede i stua denne dagen og prøvde å komme meg igjennom ei bok vertsmora mi tilrådde meg; 「ノックの音が」 (Nokkuno otoga // En bankelyd) som rett og slett er en novellesamling skrevet av 星新一 (Hoshi Shińichi // Shinichi Hoshi) der hver eneste novelle begynner med 「ノックの音がした」 (Nokkuno otoga shita // Det kom en bankelyd) som lager et ganske spennende utgangspunkt for hver fortelling. Har kommet meg gjennom to så langt, og tretti sider, som går uhyre tregt, men sia jeg faktisk skjønner (om så med et par japanere ved lend) så er det moro! Og noveller har alltid artige vendepunkt, så jeg fatter ikke helt at jeg aldri har tenkt på å lese det tidligere.

Lurer på hva slags bil dette er, så spør pappa! Går forbi den hver dag til skolen, men skjønner ikke hva det kan være. Husk på at det går an å trykke på bildet for å forstørre.

Det at jeg faktisk tar bilde av (den veldig dyre (80 krs)) fetaosten sier litt om hvor sjeldent jeg ser noe kjent her. Er utrulig hvor lite vi har til felles av varer.

I dag, torsdag, hadde jeg som vanlig andre og femte time, så det blei litt mer lesing på skolen og vi fikk satt oss i framføringsgruppene våre i japansk lingvistikk og kultur. Vi har valgt å ha om dialekta her i området som er ganske kjent i Japan fordi den ses på som den mest uhøflige, men morsomme (sia komikere ofte er herfra av en eller annen grunn). Men akkurat hva får vi lov til å tenke på fram til neste torsdag heldigvis.