クリスマス // Kurisumasu // Jul

Alt av inlleveringer og framføringer er endelig over, og vi har nå to uker med ferie før skolen starter igjen. Og da er det bare éi uke med eksamener. Det som er kjempebra i Japan som i USA er at karakteren f.eks. fordeles jevnt på oppmøte (10%), lekser (10%), framføringer (10%), tentamen/semesterinnlevering (35%) og eksamen (35%). På den måten hviler ikke alt på den siste prøva! Dette er mye mer behagelig og dekkende mener jeg. Og eksamenene er bare på en vanlig skoletime hver, så det handler ikke om at du får mengder med tid på å skrive så lange svar som mulig. Bare korte, enkle.

Selv om japanere egentlig ikke feirer jul kjentes jula her gansk lik den i USA. Én dag med jul og ingen romjul. Men det var likevel hyggelig. Vi dro hjem til Jason, som har fått seg leilighet like ved skolen og feira julaften der med pizza, kaker og gaver! Det er veldig kaldt ute nå, men ingen rom er helt tette i Japan! Faktisk, når det det snør utenfor her, så flyr det alltid inn snokørn gjennom sprekkene mellom vinduene! Det samme gjaldt hos Jason, så det var ganske kaldt. Men, vi hadde pledd, så det gikk helt fint likevel. I går, den 29. desember, var vi her i huset og hadde nyttårsfest med alle elevene til Reiko. Vi gjorde i stand kjempemye mat og brukte festrommet for første gang siden jeg kom hit.

Ellers har jeg fått kjøpt meg en hel serie med bøker som jeg må sende hjem før jeg drar. Regner med at det vil gå med ganske mye penger på det! Sia noe av det er keramikk, så er kanskje det beste sendemåten å sende det med båt selv om det vil ta lang tid.

~ 雷

雪 // Yuki // Snø

Fredags kveld så blei det altså skolens juleball! Her kom de fleste utvekslingsstudentene med familiene sine om de bor hos vertsfamilier. Mengder med god mat på Takarazuka Hotel, som var kjempepent! 

Heiagjengen var også med for å heie på oss og be oss stå på videre, haha. Merkelig opplevelse.

Det eneste var at det bare varte i toppen to timer før alle måtte hjem. Jeg blei heller med Marita og noen av de andre opp på hyblene og blei sittende der fram til midnatt. Så ikke vitsen i å dra hjem så tidlig når vi først hadde kommet oss ut.

Lørdagen skulle jeg, Jason, Jolie, Lora, Jon (nordmann) og to fra filmforeninga (Shōta og Nanchan) være med for å finne sted med virkelig gode hamburgere! Vi vandra gjennom ganske mye kulde og mørke før vi endelig fant fram, men det var skikkelig godt òg! Glømte som vanlig å ta bilde, så jeg stjeler heller ett av Jolies daglige Danbō-bilder. Hun tar nemlig bilde av en tegneseriefigur med forskjellige ting hver dag og skriver en oppdatering på hva som skjer.

Kjempegodt og ikke så dyrt!

Etterpå dro vi på et sted som heter Torikizoku der de har alt mulig av mat og drikke til 15-20 kroner per tallerken for å treffe noen andre. Vi hadde det kjempehyggelig og glømte til slutt tida, for vi rakk akkurat ikke siste toget hjem! Da blei det heller drosje, men det var helt greit. Ikke så dyrt når det bare tar 5-10 minutter og deler det på tre. 

Søndagen var veldig artig. Vi, dvs. jeg, Henning, Anso (annen nordmann), Jolie og Jason, møttes klokka tolv på Nishinomiya Kitaguchi (en stasjon et lite stykke lenger sør) før vi dro videre øst på en litt kronglete måte. Der skulle vi møte vertsfamilier for sommerutvekslingsprogrammet Henning har deltatt på i fire år for å snakke om kulturelle forskjeller osv. Det var moro å møte så mange engasjerte vertsforeldre, for i og med at de bare var vertsfamilie i ti dager om gangen, virka de mye mer orkefulle en familier som er over hele år eller semester. Uansett fikk vi gjort mye rart - blant annet lært en japansk barnesang på japansk tegnspråk! Henning bor nemlig hos en døv vertsfamilie og har alt en bachelor i norsk tegnspråk. På kvelden skulle vi møte ei gammel klassevenninne fra Oslo som heter Eli. Hun jobber dette halvåret på en kirke her i området, og søndagen var den store internasjonale samlingen før jul. Uheldigvis fortalte hun oss at vi skulle gå helt i motsatt retning fra det som var riktig, og til slutt var vi 40-50 minutter unna stedet hun prøvde å få oss til. Det leie var jo selvsagt at dit hun ville ha oss var der vi kom fra... Men, vi dro heller innom bokhandelen og titta litt der før vi atter gikk gjennom en forferdelig kulde tilbake til Nishinomiya Kitaguchi.

Mandag til onsdag har bare vært skole. Det vil si, litt mer hardtarbeidende. Vi har framføring i morgen og en sjusiders stil som skal skrives til neste torsdag i samme fag. Eksamenen er like etter jul... og dette faget er bare vært 5 studiepoeng. Mye mer jobb enn noe annet fag jeg har vært borti! Det har forresten også bodd en østerriker her disse tre dagene. Han har hatt privattimer med studentene til Reiko på Kobes Kvinnelige Høyskole og sånt, men det har vært merkelig å måtte bruke engelsk her i huset. Også merkelig at jeg faktisk bruktes litt som tolk! Merker at jeg skjønner det meste av japansken så lenge det ikke dukker opp merkelige fagord. Men vi lærer da snåle ord innimellom... noen av de særeste må vel ha vært 材料判断 (zairyōhandan = "nødvendig opplysninger for å kunne dømme/avgjøre") eller alle de utallige tegnsammensetningene som lager nye ord. F.eks kan du sette tegnet 進 (shin = fram) framfor 行 (kō = fare), 歩 (ho = gå), 化 (ka = endring), 度 (do = trinn), 攻 (shin = mot) eller 船 (kō = seile) og så vips lager du et nytt ord som har med å fortsette å gå fram eller stige i ulike nyanser. Ikke lett!

Og i dag føyka det flere ganger ute! Moro! Mange som er her som aldri har sett snø før!

Ønsk meg lykke til!

~ 雷紅

阪急電車 // Hankyūdensha // Hankyutoget

Tenkte bare jeg skulle dele traileren til en film som blei filma akkurat på den vesle linja vår av ett av to store togrutenett i Kobe-Osaka-området! Om jeg skulle sammenlikna, ville det vært om de tok og lagde en film om bussen mellom Drøbak og Ski. Det er da veldig moro siden jeg kjenner meg igjen i hele filmen!

Så kan jo dere også få se litt åssen det ser ut i området her i videoform.

阪 = Osaka
急 = kjapp, il-
電 = strøm
車 = kjerre, bil, vogn

Med andre ord: Osaka Ekspresstog. Tingen er at linja de har filma fra er bare ei lita linje som går opp i fjella - nemlig vår linje.

~ 雷紅

名前何やったっけ？ // Namae nan yatta kke? // Hva var det du het igjen?

... er noe jeg må spørre om ofte. Særlig når vi skiller oss ut i mengden på skolen ganske mye, og folk vinker og kommer bort ekstatisk med det spørsmålet alle utvekslingsstudentene grøsser av: "Kjenner du meg igjen?" For meg er det vanskeligere når så altfor mange fjes blir helt like... likevel kjenner jeg ofte igjen nettopp ansiktene, men navna får jeg ikke til å feste seg. Blir mye surr når mange navn lyder som følger: Yūki, Yūtō, Yūhē, Yūta, Yūtē, Yuki eller Yuho, Yūha, Yūku, Yūho, Yūhu, Yuti, Yūti, Yuta, Yūho, Yūhō, Yuka, Yūka, Yūko... de vokalene med streker oppå betyr at vokalen er lang (som u-en i "hus"). Alle navna føre "eller" er forresten guttenavn, og de etter jentenavn. I tillegg bruker de disse navna i navnesammensetninger også, så det blir veldig mye i samme sjangeren etterhvert! Tingen med japansk, er at så lenge lyden finnes, kan de ofte sette dem sammen og lage seg nye navn. 

Ellers kom pakka endelig fram! Takker så mye for den!! Savner vinteren utrolig nok ganske mye, så dette hjelper haha. I morgen blir det julefest arrangert av skolen, så det var bra penklærne kom fram i tide. 

~ 雷紅

久々 // Hisabisa // Lenge siden sist

Greit, så nå har det virkelig tatt lang tid! Mest av alt fordi jeg hadde mye å gjøre en periode og var ikke mye hjemme. Og så blei det bare til at jeg ikke orket fordi jeg da hadde fått så mange dager å ta igjen. Men nå får jeg kommer meg i gang igjen, selv om jeg ikke kommer til å skrive om hver eneste dag.

For om lag en måneds tid siden, så skulle vertsmor ha en studenttur mot Mie, og på veien stoppet vi ved en keramikklandsby samt en veldig gammel by, som nå er en populær turistby.

Bare trykk på bildet som vanlig.

Det første stedet vi kom til var altså kermaikklandsbyen som var kjent for alle vaskebjørnstatuene sine. Overalt i Japan fins disse, litt som hagenisser. Vi lagde også små keramikkskåler før vi dro videre til den gamle byen hvor vi spiste lunsj på gammeldags måte! Veldig god mat, og veldig morsomt å se. Fornøyelsesparken vi skulle lå helt ytterst som kan ses på kartet ovenfor. Det var ikke stort, og vi kom oss dit for sent fordi restauranten hadde surra med maten, men det var likevel veldig moro! Bilder ligger på Facebook siden bloggen ikke vil at jeg skal laste opp flere bilder her ennå.

Ellers har det skjedd mengder med småting innimellom. Den ene hunden har fått et kull med fire små valper, som selvfølgelig er veldig hyggelig. Vi har vært og besøkt barneskolen til universitetet og ble leid omkring av små japanske tredjeklassinger, som var overraskende enkle å skjønne! De hadde forberedt engelske setninger å si for hvert rom de viste oss, og det var ikke lite innfløkte setninger heller, så veldig imponerende. Vi skal tilbake dit den 24. og 28. januar, så rett føre vi drar hjem igjen med andre ord. Bortsett fra dette har vi gjort mengder med ulike ting hele tida, og ting som hendte er virkelig best oppsummert på facebook, tenker jeg. Vanskelig å gå gjennom en hel måned når jeg ikke husker nøyaktig hva som skjedde når. Men vit at jeg har det morsomt ennå! Og veldig bra! Nå blir det litt mas føre ymse innleveringer og framføringer føre jul. Etter jul kommer eksamenene, men det skal jeg nok overleve. Ses om ikke så altfor lenge!

~ 雷紅