... er noe jeg må spørre om ofte. Særlig når vi skiller oss ut i mengden på skolen ganske mye, og folk vinker og kommer bort ekstatisk med det spørsmålet alle utvekslingsstudentene grøsser av: "Kjenner du meg igjen?" For meg er det vanskeligere når så altfor mange fjes blir helt like... likevel kjenner jeg ofte igjen nettopp ansiktene, men navna får jeg ikke til å feste seg. Blir mye surr når mange navn lyder som følger: Yūki, Yūtō, Yūhē, Yūta, Yūtē, Yuki eller Yuho, Yūha, Yūku, Yūho, Yūhu, Yuti, Yūti, Yuta, Yūho, Yūhō, Yuka, Yūka, Yūko... de vokalene med streker oppå betyr at vokalen er lang (som u-en i "hus"). Alle navna føre "eller" er forresten guttenavn, og de etter jentenavn. I tillegg bruker de disse navna i navnesammensetninger også, så det blir veldig mye i samme sjangeren etterhvert! Tingen med japansk, er at så lenge lyden finnes, kan de ofte sette dem sammen og lage seg nye navn.
Ellers kom pakka endelig fram! Takker så mye for den!! Savner vinteren utrolig nok ganske mye, så dette hjelper haha. I morgen blir det julefest arrangert av skolen, så det var bra penklærne kom fram i tide.
~ 雷紅
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar