台風 // Taifū // Tyfon

Tenkte det var greit å dele opp innlegga i mindre innlegg! Lørdag var helt rolig, den andre dagen brukt til intet særskilt. Jeg følte meg litt dårlig, så det var en grunn til at jeg ikke fikk gjort noe. I dag, søndag blei jeg også hjemme, men ikke av egen vilje. Det er nemlig en tyfon ute her nå, som er litt stilig, da siden hele huset rister med hver gul. Senere skal vi hente vertsmor i Kobe fordi hun har vært dommer på en piankonkurranse, men fram til da blir det innesitting. Litt vanskelig å ta bilder av sterk vind og regn, men her er i alle fall YouTube-videoen til en klassekamerat som heller ikke hadde noe å gjøre nettopp på grunn av tyfonen.

弓道 // Kyūdō // Japansk bueskyting

Det gikk litt lenger tid enn jeg hadde tenkt, men pytt, pytt! Så lenge jeg husker alt som blei gjort, så gjør ikke det noe. Søndagen bruktes bare til avslapping! Det var første dagen der jeg faktisk hadde null å gjøre og heller ikke gjorde noe. Vaska klær bare. Ikke mye mer bortsett fra det og å snakke med familien.

Mandag var andre skoledag og det gikk mye bedre enn første timen. Første timen var veldig forvirrende torsdag forrige uke ettersom jeg så vidt greide å følge med på hva som skjedde. Her er nemlig måten å gjøre det på å ta alt på japansk. Sjøl de som er på trinn 1 i japansk tar alt på japansk... Men nå skjønner jeg åssen timene er lagt opp i alle fall. Mandag var også første time med japansk lingvistikk, som etter planen å dømme, ser spennende ut. Læreren kunne kanskje valgt et mer spennende emne å fokusere på i første timen, men ett fett for min del, for jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å like det.

Tirsdag var første muntlige japansktime. Læreren var veldig hyggelig og er glad i å snakke (og i motsetning til parallellklassen fikk ikke vi lekser!), men han sier så mye vi ikke skjønner at det virkelig er slitsomt! Det kommer nok til å bli utfordrende. Men det er jo derfor jeg kom hit. Ellers hadde jeg tenkt til å kjøpe meg ordbok (som forresten er elektroniske her!), men vertsmora mi ville ta meg med til Universal Studios Japan som ligger i Osaka rett etter skolen! Det sa jeg sjølsagt ikke noe på, så det bar dit i ettida da jeg var ferdig med faga for dagen. Det ble jeg, vertsmor og -bror som dro sammen.

Litt uklart, men det er tydelig hva dette er. Dette var riktig nok da vi skulle hjem, men ja, ja.

Flere av attraksjonene var så å si de samme som de i USA, men mindre. Det gjorde meg ikke noe, fordi det er rett og slett et hyggelig sted å være med skikkelig amerikanske gater og alt. Det første vi gjorde var å ta Spiderman-attraksjonen alle tre. Det var litt simulatoraktig med skjermer overalt og varmluft og vann for når ild og vannsprut var på skjermene. 

Jeg tok flere ting med både vertsmor/Reiko og -bror/Masaki, og etter to ting som skulle gjøre oss våte, men unngikk det, følte vi oss trygge.

Like etter det store stupet. Så å si helt tørre.

Til slutt skulle vi ta en enkel en som også hadde med vann å gjøre, som liksom ikke skulle være farlig... allikevel endte både jeg og Masaki opp kliss klass. Hjalp ikke at jeg hadde med sekken med alle bøkene i heller :P De andre gangene hadde Reiko tatt vare på sekken for meg, men denne skulle jo være trygg. Jeg fikk ut alle tinga kjapt etterpå, så ingenting blei vått, men likevel! Mens vi var på Universal, traff vi på to folketog. Et Mardi Gras- (som i Galveston) og et allehelgenstog. Det ligger mengder med bilder på Facebook, men her er et par.

Dagstoget

Nattutgava, som i all hovedsak besto av digre opplyste vogner som dette. Stilig!

Etterpå gikk vi og åt takoyaki, som er typisk for Osaka. Det er litt blekksprut oppi former med mjøl og fløte og noe sånt noe som bakes i ovnen ei stund (trur jeg). Ganske godt, men mettende!

Takoyakien min

Onsdag var første skrifttegntime. Her skilles japansken inn i grammatikk, muntlig og skrifttegn. Så vi har ulike lærere i de ulike japanskemnene. Vi fikk gått gjennom det første vi skulle gå gjennom, noe som virka greit. Mye lettere enn jeg var redd for, men! Dette var da også den siste læreren som var igjen føre jeg hadde hatt alle, og jeg har nå funnet ut at alle lærerne jeg har i år er kjempegreie! Skrifttegnlæreren er virkelig entusiastisk og morsom, og det letter virkelig på det tunge ved å lære så mange nye tegn på én gang. Det var også endelig tid for å kjøpe ordbok i dag. Men før det, blei det en tur til filmklubben på skolen for å hjelpe dem med en film de lager. Jeg, en som heter Jason og ei anna ei som heter Jolie skulle spelle et kort utdrag fra en japansk tradisjonell sang på blokkfløyte til en av filmene deres. Det gikk jo greit nok, og var moro, men igjen, jeg greier ikke å huske å ta bilder. Mest sannsynlig denne gangen fordi Jason tok så mange sjøl. Han er nemlig er på et stipend der han må lage blogger, så han tar bilder konstant og filmer og alt mulig. Vi var også romkamerater første natta på hotellet, så jeg havna i bakgrunnen i første videobloggen hans fant jeg nettopp ut! Du kan jo trykke her for å se den vesle snutten. Uansett, så fikk vi vite at vi kommer til å vises på storskjerm på skolen for blokkfløyteevnene våre under skolefestivalen nå straks! Nifst! Etter å ha hjulpet dem, dro jeg og Jason til et digert kjøpesenter med fem etasjer litt nærmere Osaka for å kjøpe ordbok (altså jeg skulle ha, han bare blei med).

Ganske grei, eller hva? Om jeg f.eks. ser et tegn jeg ikke kan, så kan jeg bare skrive det nede på den vesle skjermen nede, så dukker lesemåten og oversettelsen opp! Den har også et oppslagsverk inni der med bl.a. Norge og tre flotte bilder til og med!

Like etterpå skulle jeg møte vertsfamilien på en restaurant på samme etasjen for å spise. Helt tilfeldig også, men det passa jo meg bra i og med at jeg måtte dit uansett. Begynte å bli litt slitsomt med så mange ord i japansktimene som ikke var å skjønne (for alt foregår jo på japansk, så om du ikke skjønner vil læreren bare prøve å forklare ordet på japansk...). 

Drinkene som visst var veldig rimelige om vi bestilte dem innen halv sju (klokka var fem på halv sju da vi satte oss ved bordet, så det var ikke mye tid til å tenke!). Maten glømte jeg å ta bilde av, men den var sjøksagt veldig god!

Torsdag er langdagen min. Andre time klokka 11:10 og siste/femte time klokka 16:50. Bare to timer, men langt opphold innimellom. Jeg har ikke noe imot det, men, sia det gir meg god tid til å gjøre lekser eller å snakke med folk generelt. Ikke noe spesielt å si om dagen egentlig, anna enn at jeg er glad for at jeg valgte japansk språk og kultur-emnet! I dag snakka vi så å si bare om hvor mange opplysninger vi kan få ut av en fremmed bare ved å snakke om været. Veldig spennende! Kom hjem og gikk i seng relativt tidlig. Sliten etter ei lang uke (i og med at torsdag er siste skoledag for meg). 

Så var fredagen kommet. Om onsdagen sendte jeg meldinger fram og tilbake med lederen av bueskytingsforeninga og blei bedt om å treffe han i dag. Så fram til 15:00 var jeg for det meste hjemme i huset og slappa av, sjøl om jeg også dro for å ete på kinesisk restaurant med Reiko og Masaki. Uansett, så dro jeg fra huset klokka tre og var framme der jeg skulle møte dem klokka fire. Det tok en time med ventinger og tog jeg ikke rakk osb. Det var litt dumt, men, jeg tok sjølsagt ingen bilder. Glømte det igjen... jeg får heller ta bilder neste møte, som enten er onsdag eller fredag. Jeg likte også at det heller ikke var noen andre utvekslingsstudenter med der. Sjøl om det er trygt, er det vanskelig å komme inn i det japanske da. I forhold til filmklubben som Jason er med i (og som jeg for så vidt også ufrivillig, delvis, har blitt med i), var bueskytingsfolka annerledes å snakke med. De var hyggelige, men, kanskje det bare var meg, men jeg måtte grave veldig etter å få fram emner å snakke om. Etter sjølve bueskytinga, så var vi og åt, og da gikk ting litt lettere. Jeg regner egentlig med at det kanskje bare er fordi jeg er helt ny og i tilleg utenlandsk som gjør dem litt tilbakeholdne. I filmklubben var vi jo tre, så da var det lettere og tryggere å snakke. Men jeg vil prøve! Blir det ikke bedre, så gjør det ikke det, men dette er beste måten å få lært mer japansk på. 

生きていた魚 // Ikiteita sakana // Levende fisk

På torsdag, så var første skoledag. Jeg hadde første time like før halv tolv, så jeg kunne sove lenge. Først hadde vi japansk med ei virkelig snill lærer fra Kagoshima, som ligger helt sør i Japan, på Okinawa. Vi gikk gjennom ganske greie ting første timen, og det virker som om jeg er på rette nivået om jeg skal dømme utifra klassekameratene mine der. Min andre time var ikke før i femtida, men! Lang ventetid på skolen, men jeg har mange å snakke med, så det gjør ikke noe. Blei med han ene som skolen har gitt meg som "støttekontakt" (alle får en eller to!), og så gikk vi for å treffe vennene og baseball-foreninga deres. De kunne nærmest ikke noe engelsk, men med mine små japanskkunnskaper, og deres engelsk, gikk det greit. Men, jeg skjønner at dialekta her er helt annerledes... alt bøyes ulikt, så det kreves litt tilpasningstid. Til nå så har vi så å si bare lært høflig tale i timene i Norge, men men en gang du er sammen med folk på din egen alder og familie, blir språket annerledes. Jeg er for eksempel fortsatt ikke helt vant til å høre på at mange jenter her snakker om deg sjøl i tredje person. Som om jeg skulle gått omkring og sagt "Alek er skikkelig sulten akkurat nå!"

Uansett, den andre/siste timen min var i japansk kultur og språk. Læreren virka også ganske hyggelig, og de kommer til å gå gjennom åssen japansk kultur reflekteres i språket osb, noe jeg synes er kjempespennende! Mye lesing, men det går sikkert bra. Dessuten er det veldig mange som tar samme emnet, så det kjennes på en måte trygt. På kvelden blei jeg meg han samme støttekontakten og ei han kjenne til noe som heter Torikizoku, som er en veldig enkel og rimelig bar i japansk stil. Det vil si at alt du kjøper er 20 kr, enten det er brus, mat eller risvin. En stor øl kosta visst det samme som en liten øl, for eksempel. Følte jeg blei kjent med ganske mange japanere den dagen også ;) Japansken holder ikke ennå til vanlige samtaler - trenger større ordforråd!

På fredag hadde jeg, som nevnt, ikke skole, men jeg dro likevel på skolen for å gjøre lekser i Global Lounge-en. Det som er litt moro er at japanere bare finner på å komme bort til deg fordi de enten vil øve sin engelsk eller prøve å snakke japansk med utlendingene der. Derfor blei jeg sittende der oppe [i Lounge-en] fra elleve til seks! Bare hyggelig å kunne snakke med folk. Møtte jo også noen av de andre utvekslingsstudentene, så vi gjorde lekser og øvde japansk sammen. Da jeg kom hjem, var vertsmor godt i gang med å lage mat, som, som alltid, var kjempegod. Liker stilen de gjør det her med mengder med småretter og så bare forsyner du deg sjøl.

I dag, lørdag, fant jeg ut at vi brått skulle en tur til Awajiøya! Awajiøya er ei ganske stor øy sør for Osaka og Kobe, og jeg husker vi så bruene som leda til den fra flyet da vi skulle lande. Får vel finne fram et kart igjen, da!

A er huset og B er dit vi dro. Vi fulgte ikke denne ruta, men glømte å se på det føre jeg lagra bildet :P

Jeg trudde det var et ganske vanlig sted med boblebad eller noe, sia de sa at vi skulle på varme kilder og spise en spesiell fisk som heter havkaruss på norsk, og 鯛 (tai) på japansk. Men da vi kom dit skjønte jeg at det var ganske mye mer eksklusivt enn det... Vi fikk et eget digert rom i gammal japansk stil med lavt bord og stole som var rett på golvet. Jeg var virkelig målløs! Vertsmor fortalte meg hva som var menyen og jeg spurte da hva de ville anbefale, men det var ikke en sånn meny... det var en åtteretters forhåndsbestilt meny. 

Jeg var litt uforberedt, som du ser. Jeg og Masaki ved bordet. 

Det her var altså andre tingen på menyer. Som du ser, er det altså rå fisk, som jeg er blitt ganske vant til nå. Det som jeg ikke er helt vant til, og som bildet sjølsagt ikke viser... er at denne fisken ennå lever. Heldigvis kjenner de ikke smerte. Vi satt og spiste av en fisk som levde. Sært.

Vertsfar, -mor, og -bror. De syntes naturlig nok det var uhyre morsomt at jeg vegra meg så fælt med å faktisk ta en bit av den levende fisken.

Etter ei lita stund, tok de tilbake fisken og klargjorde resten av den slik.

Og så fikk vi to nye havkarusser og snegler... denne gangen stekt! Det smakte overraskende godt! Måten de hadde gjort det på, gjorde at det smakte litt kjøttete av det, faktisk. Sneglene derimot var helt forferdelige å få ned, og smaken satt lenge. Trur ikke jeg skal ha det noen gang igjen. Var litt som å spise leverpostei rett fra boksen, bare med en ekkel og mye sterkere ettersmak.

Like etter vi var ferdige med all maten, så blei vi geleida videre ned gangen til de varme kildene. Nå er ikke jeg en som føler meg veldig tilpass naken, så du kan si det var en utfordring å kle av meg og gå inn i sjølve badet. Alle hadde et klede å bruke rundt livet, men mitt gikk mildt sagt ikke helt rundt... Så blei jo stående der med et lite klede og prøvde å dekke så mye jeg kunne. Uansett, så var badet i seg sjøl ganske deilig! Varmt, men ikke så varmt som jeg hadde trudd i det hele tatt, så jeg var ganske letta. Hadde jo vært surt om jeg hadde kommet helt til Japan og ikke greid å prøve de varme kildene! I vannet fantes det også et eller anna mineral som la seg utapå kroppen som en tynn, oljete hinne. Kjentes rett og slett ut som jeg fikk litt body lotion over hele meg bare ved å duppe meg, haha. 

Like etterpå dro vi til brua mellom Awajiøya og Shikoku, som er et anna fylke enn Hyōgo. Her tok vi en båt under brua, og det samme skjer her som i Saltstraumen - bare se på kartet øverst i innlegget igjen. For flere bilder, ligger de på Facebook.

I morgen skjer det vel ikke noe særlig håper jeg! Trenger litt avslapping nå :) Men jeg er veldig glad for at jeg havna hos denne familien! De er kjempehyggelige! Det som er annerledes denne gangen fra forrige gang er at de bare dekker maten og alt av levekostnader som strøm og vann. Slike turer skal jeg betale sjøl. Men sjøl om jeg insisterte på å få betalt mer (fordi havkaruss er veldig eksklusivt og sjølve hotellet så like dyrt ut!), så lot de meg bare betale 200 kroner. Båten til virvelstrømmene var jo så mye som 130 kroner i seg sjøl! Dårlig samvittighet!

勉強 // Benkyō // Pugging

Da var det tid for å skrive igjen, da! Må liksom ikke la det gå så lenge, ellers så får jeg får mye på en gang! Om lørdagen dro jeg og Marita til et tempel i nærheten som heter 中山寺 (Nakayamadera). Det var overraskende stort og var på ganske høyt oppi fjellsida, som ga oss ganske godt utsyn helt inn til Osaka i det fjerne med høyblokker. Jeg titta gjennom bildene og så at jeg faktisk ikke hadde tatt noen bilder av sjølve tempelbygga... Må bli bedre på å ta bilder! Men det er litt som i USA: alt kjennes så hverdagslig.  

Utsynet fra Nakayamdera

Etter det dro vi inn til et stort kjøpesenter litt nærmere Osaka og så om det var noe vi trengte. Ikke helt vant til å skille meg så mye ut ennå. Vi er alltid de eneste utlendingene i folkemengdene og det virker ganske spesielt noen ganger! Litt senere igjen dro vi og møtte en god del av de andre utvekslingsstudentene og vi gikk for å få oss noe mat. Imens kom vertsbroren min flygende hit fra Tokyo på kvelden.

Da søndagen kom, så fikk jeg møtt den eldste vertsbroren min for første gang, og også en tidligere utvekslingsstudent fra USA som heter Chelsea. Hun bor i Japan, men inni byen i Osaka og er utrulig nok bare 19. Hun flytta hit for å begynne på universitetet for to år sia! Vertsfamilien min tok hadde også bedt med Marita og tanta til vertsfaren min med ut for å spise lunsj på et italiensk sted. Hyggelig, men merkelig å dele spaghetti mellom seg haha. Fram til middagen leste jeg og Marita på skrifttegn sia vi som sagt henger ca 50 tegn bak de andre på vårt japansktrinn. Vertsfamilien ba henne med ut på middag igjen til kvelden, og vi dro til en annen vertsfamilie for å spise. De var, ikke uventa, utrulig hyggelige og serverte og veldig god curry. Det ga oss også en sjanse til å snakke med en felles utvekslingsstudent (Jason) i en annen familie, sjøl om han gikk på en annen skole (甲南 // Kōnan).

Jason, meg, Chelsea, Marita

Mandag hadde jeg, Marita og Yumi avtalt å lese ennå mer på skrifttegn føre timene begynner i morgen (torsdag), så i tolvtida møttes vi på togstasjonen ikke så langt unna der Yumi bor med dattera si. Vi var der vel i en fem timer trur jeg og leste som bare det. Vi kom oss igjennom hele 200 tegn sjøl om de fleste av dem var tegn vi alt kunne, trengte vi gjenoppfrisking.

På vei fra stasjonen til leiligheten til Yumi kom vi over et villsvin nedi bekkeleia. Nå har jeg sett det òg!

Kameraet mitt er ikke så godt med nattbilder, men dette er altså utover hele byen som kan sees på veien opp til huset fra togstasjonen.

Tirsdag, i går hadde vi nok en orienteringsdag hvor vi fikk vite åssen vi satte opp nettverket på dataene våre og hvilke foreninger som fantes på skolen vår som vi kunne bli med i. Jeg vurderer mest tegnspråkforeninga og tennisforeninga (tennisklubben er mer seriøs), men også kyūdōforeninga sjøl om den tilhører skolen fra i stad, Kōnan. Hun jeg kjenner som jeg møtte i Texas fra Japan og som bor i Oslo nå tilhører nemlig denne foreninga sjøl om hun går på Kangaku og ikke Kōnan. Etter orienteringene gikk vi egentlig bare omkring på skolen en del og snakka oss utvekslingsstudenter imellom. Og forflytta oss videre til det samme kjøpesenteret for å spise litt. Etter det skulle noen på Oktoberfest nærmere Osaka, men jeg og de resterende dro bare hjem. Tenkte det var greit å komme hjem litt før halv åtte for en gangs skyld! Og det var bare helt greit! For vi dro og spiste på et ganske spesielt sted like etter at jeg kom hjem. En slags barlignende restaurant der vi fikk seks grillspyd med fritert mat i tur og orden. Den ene tingen var fritert reke der bl.a. beina tydelig enda satt fast! Var mentalt vanskelig å bite over den delen, noe vertsmora sjølsagt holdt på å le seg ihjel av. Etterpå dro vi hjem og satt og snakka til jeg gikk til sengs for å legge meg litt etter ti. Kveldene er alltid morsomme sia jeg får øvd japansken min og snakka mye med vertsfamilien. Og det er alltid noe interessant å snakke om, og jeg skjønner for det meste hva de sier! =D

I morgen er første skoledag, så ønsk meg tvi tvi! Har to fag i morgen bare og fri på fredag, så det blir litt deilig, men jeg husker godt hvor ekkel første skoledag i USA var. Det de foretrekker å snakke om er jo nemlig bare pensum... som vil si at de bare lister opp alt som gjøres gjennom hele året kjapt etter hverandre, som er nifst :P

鹿 // Shika // Hjort

I will change to Norwegian now, but if I get any complaints I might switch back again. Hard to decide!

Om onsdagen hadde vi flere orienteringer, men det gikk jo greit. Har jo også funnet ut at det neste store jordskjelvet forventes å enten være rett utafor i havet her eller ved Tokyo. Samtidig så vet jeg at vi er trygge fra tsunamier i Takarazuka, så ingen fare der! Skjønte vel egentlig det på hvor høyt det er her. Vi er jo like ved foten av to fjell, og på veien opp/ned fra/til banen er det jo ganske godt utsyn utover hele. Vi fikk også svara på kunnskapstrinnsprøva i japansk og jeg, som alle bortsett fra én annen av oss fem, gjorde. Litt skummelt sia alle er bedre enn meg, så jeg må tydeligvis jobbe hardt for å komme meg opp på samme trinn som de er på! Sideemnene skulle også velges, og jeg valgte japansk språklære og japansk språk og kultur. Tenkte på japansk handel, shintoisme og miljøutfordringer i det moderne Japan også, men sia jeg ligger såpass langt bak de andre på trinn 3, så tenkte jeg at jeg skulle ta et par emner om japansk for å kunne hente meg igjen litt gjennom andre emner. Og nå vet jeg at jeg har fredager fri også!

Trykk på bildet for å forstørre. Det blåe er timene mine. Ikke sikkert det er lett å lese, men.

På torsdagen slutta noen av oss tidlig fordi vi ikke ville være med på telefonorienteringa sia vi alt har fått oss telefoner. I Japan bruker sender man forresten ikke meldinger, bare e-poster! Så sjølsagt er gratis :) Så send gjerne e-post på s_alek(krøllalfa)softbank.ne.jp! Bare skfit ut (krøllalfa) med en faktisk krøllalfa. Bare for å unngå at internettroboter fanger opp e-posten min og sender meg reklame. Men sia vi slutta så tidlig, så jeg med noen av de som har lest japansk i to år inn til Osaka fordi hun ene skulle åpne bankkonto. Etter det fant vi oss en sushirestaurant der sushien kommer på samlebånd, og så er det bare å ta det du vil ha. Litt morsomt av en grunn til: de reklamerte nemlig veldig for laksen sin fra Norge :P Norske flagg og alt mulig. Og måten vi fant dette sushistedet på var ved å spørre en tilfeldig japaner på gata som var utrulig snill og viste oss veien helt dit som var en 10-15 minutters gange. Japanere er utrulig hyggelige! Fikk ikke tatt noen bilder rett og slett fordi jeg glømte det, dessverre.

I går, fredag, dro vi på skoletur til Nara som er et lite stykke borte fra skolen/Nishinomiya. 

Igjen, trykk på bildet for å forstørre. Kan alltid gjøres. A er skolen og B stedet i Nara vi dro til.

Det var litt forfriskende å kunne dra litt bort fra området og se andre deler av landet. Nara er faktisk en av de eldste byene i Japan og og den første hovedstaden bygd etter kinesisk stil. Da kineserne oppdaga Japan, bodde japanerne mer omkring som stammer mens kineserne alt hadde bygd på en sivilisasjon. Derfor blei Nara en kinesiskinspirert hovedstad. I Nara var vi på 法隆寺 (hōryūji), Den blomstrende lovs tempel, som er verdens eldste trebygning fra 607! Det er ganske utrulig at et bygg har holdt så lenge. 東大寺 (tōdaiji), Det østlige stortempelet, var vi også på og det passa virkelig godt til navnet sitt. Jeg har aldri sett et stå stort tempel noen gang, og trudde ikke at det i det hele tatt gikk! Jeg har et bilde utenifra her, og du kan jo sammenligne folka utafor med sjølve bygget for å prøve å se for deg hvor stort det var.

Tenk også på at alt som var inni det bygget var ett stort rom som gikk fra golvet og opp til taket, så det er ganske imponerende. Bygget huser nemlig verdens største buddhastatue i bronsje. 

Utafor sjølve tempelområdet, som var inngjerda, og i parken like bortafor gikk det over tusen hjort vilt omkring, noe det har gjort i mange hundreår! Så derfor har de blitt veldig tamme og dette hjorteslaget kalled derfor for bukkehjort (riktigere er sikahjort) fordi de bukker til deg for å få mat - i alle fall for det meste.

Hjortene kunne av og til være ganske glade i kjeksen de kunne få og blei litt innpåslitne, haha. Noen av de andre tok virkelig flotte bilder.

Bilde tatt av Ian Glidden. 

I dag skal jeg sette meg ned og øve skrifttegn med noen folk så jeg får henta meg inn litt føre timene begynner! Ønsk meg tvi tvi!

- Alek

用事 // Yōji // Ting å gjøre

I guess it's to be expected (forventa), but there's so much that I've had to do these first to days of the orientation week. We met 8:45 am yesterday, Monday, and got introduced to our language partners later on. The school itself is really nice, too! I knew that it was going to be, but I couldn't have imagined exactly how nice! When we got there, we took two placement tests (kunnskapstrinn i japansk) for several hours, which were hard. They were supposed to be hard so that they could more accurately place us in our respective classes based on our level. Later, we met our language partners, who we can talk to this semester to practice our Japanese, and these two days, they also helped us with getting other things like a cell phone, residence card (oppholdsløyve) and commuter pass (banekort). That's why these last two days I've come home around 7 pm every evening after a long day of almost only speaking Japanese. It's really exhausting, but fun at the same time!

Gata huset jeg bor i er i

We'll be meeting up tomorrow at school as well, which I'm looking forward to! Not been homesick this time, but I am sure I can thank my AFS year for that - definitely. However, I also learned from that year that I should really enjoy these days before the tougher days of school start! 

家族 // Kazoku // Familien

(I'll be translating certain words loosely so that my parents can understand)

Okay, so I've stayed here for one night now, and, as I suspected (trudde), they are really nice! I couldn't be happier with them right now, and also relieved (letta), as you always have you worries. The food so far has been great: we went to get raamen (nudler) yesterday for lunch, and for dinner we got Indian curry!

Although (Sjøl om) the climate is similar (likner) to Houston, they don't use the air conditioning in the bedrooms, which is a big transition (forandring), but it's overcomable (greit) because of the fan (vifta).

School doesn't start until September 19th, but we've got our first test on Monday; our Japanese language placement test (kunnskapsprøve i japansk). So I need to study this weekend and review the whole curriculum for the past year... I already did the Japanese characters (tegna) earlier this summer, but I'm sure I've forgot some of them. However, watching American TV shows with Japanese subtitles (undertekster) is already improving (bedrer) my character reading skills (leseevner).

Jeg greide så klart å glømme igjen et par ting på hotellet, men de skulle sende det i posten så det går bra! 

 From my room

From the other side of the house / restroom

着いたよ！// Tsuita yo! // Framme!

Marita and arrived in Osaka a couple of hours ago and got on the bus to our hotel. We've already been to the supermarket to find something to eat, and it sure is hard when absolutely everything you know from before is gone, exchanged with Japanese characters in fonts hard to read. But we're doing fine overall. Tired, though, which makes it great that it's 8 pm here now so we can sleep. I just hope I don't get a jetlag!

Tomorrow we'll be moving into our dorms or meet our host family, which in my case means the latter one. Not much more to say right now other than the fact that Qatar Airways was pretty awesome! Especially the flight from Qatar to Osaka! I'll add the picture I added on FaceBook, from the airport in Qatar. I'm a little sad I was sitting ont he wrong side of the aircraft to see Dubai at night, but I got to see Abu Dabi at least!

じゃあな！// Jā na! // Ses!

Sitting in Stockholm right now waiting for my connecting flight to Doha. When we got to the airport in Oslo, we were told that we hadn't been given any seats on the plane to Stockholm and we got a little worried of course, but it sorted itself out, luckily.

I had to get up because my parents' plane to Dublin left earlier today, which means that I had to sit and wait for three or four hours before it was my turn to check in. But hey, I had prepared some episodes of "Survivors" - a very good British apocalyptic TV series!

The main purpose of this entry was just to inform everyone that I'm on my way and saying good bye to good ol' Norway! No pictures yet since my memory card reader is in my suitcase, but they will come some other day!

Alec

二日 // Futsuka // To dager

Da er det bara to dagar igjen te jeg rømmer landet! I think I'll be writing my blog in English so that more people/friends can access my life in Japan (the title is pretty easy to understand: "i" = in). I'll be taking the plane from Oslo to Stockholm to Doha (Qatar), and arrive in Osaka just before 6 pm local time on the 7th. The original itinerary didn't include Stockholm, but Qatar Airways suddenly added it for some reason.

Orientation starts the next day and lasts until the 19th or so, which means we'll have a lot of time to get settled. But I should already have chosen my electives by now, and I was pretty set on two courses (we have to choose two), but just discovered that they were more or less the only conflicting courses... But what I do know, is that I will take Japanese Linguistics as one of those, which is a given if you know me.

I've been sending some messages back and forth with my host family, too, and they seem really nice! I've even been invited to come to Tokyo and live with the oldest son of the family for a night or two! If I find the time, I feel certain that I want to take advantage of that offer. Right now, I'm not particularily nervous or excited, but I'm sure I will be when the day arrives. This reminds me of my exchange year in Texas. I didn't think about things too much until I was actually sitting on my new bed in the US, a little freaked out, haha.

But this is it for now! I will be updating this blog pretty frequently as it keeps my immediate maternal precursor from worrying and feeling the necessity to call.


Yup, we're landing on artificial land. Kansai International Airport is an island of its own.


My City, Takarazuka.