生きていた魚 // Ikiteita sakana // Levende fisk

På torsdag, så var første skoledag. Jeg hadde første time like før halv tolv, så jeg kunne sove lenge. Først hadde vi japansk med ei virkelig snill lærer fra Kagoshima, som ligger helt sør i Japan, på Okinawa. Vi gikk gjennom ganske greie ting første timen, og det virker som om jeg er på rette nivået om jeg skal dømme utifra klassekameratene mine der. Min andre time var ikke før i femtida, men! Lang ventetid på skolen, men jeg har mange å snakke med, så det gjør ikke noe. Blei med han ene som skolen har gitt meg som "støttekontakt" (alle får en eller to!), og så gikk vi for å treffe vennene og baseball-foreninga deres. De kunne nærmest ikke noe engelsk, men med mine små japanskkunnskaper, og deres engelsk, gikk det greit. Men, jeg skjønner at dialekta her er helt annerledes... alt bøyes ulikt, så det kreves litt tilpasningstid. Til nå så har vi så å si bare lært høflig tale i timene i Norge, men men en gang du er sammen med folk på din egen alder og familie, blir språket annerledes. Jeg er for eksempel fortsatt ikke helt vant til å høre på at mange jenter her snakker om deg sjøl i tredje person. Som om jeg skulle gått omkring og sagt "Alek er skikkelig sulten akkurat nå!"

Uansett, den andre/siste timen min var i japansk kultur og språk. Læreren virka også ganske hyggelig, og de kommer til å gå gjennom åssen japansk kultur reflekteres i språket osb, noe jeg synes er kjempespennende! Mye lesing, men det går sikkert bra. Dessuten er det veldig mange som tar samme emnet, så det kjennes på en måte trygt. På kvelden blei jeg meg han samme støttekontakten og ei han kjenne til noe som heter Torikizoku, som er en veldig enkel og rimelig bar i japansk stil. Det vil si at alt du kjøper er 20 kr, enten det er brus, mat eller risvin. En stor øl kosta visst det samme som en liten øl, for eksempel. Følte jeg blei kjent med ganske mange japanere den dagen også ;) Japansken holder ikke ennå til vanlige samtaler - trenger større ordforråd!

På fredag hadde jeg, som nevnt, ikke skole, men jeg dro likevel på skolen for å gjøre lekser i Global Lounge-en. Det som er litt moro er at japanere bare finner på å komme bort til deg fordi de enten vil øve sin engelsk eller prøve å snakke japansk med utlendingene der. Derfor blei jeg sittende der oppe [i Lounge-en] fra elleve til seks! Bare hyggelig å kunne snakke med folk. Møtte jo også noen av de andre utvekslingsstudentene, så vi gjorde lekser og øvde japansk sammen. Da jeg kom hjem, var vertsmor godt i gang med å lage mat, som, som alltid, var kjempegod. Liker stilen de gjør det her med mengder med småretter og så bare forsyner du deg sjøl.

I dag, lørdag, fant jeg ut at vi brått skulle en tur til Awajiøya! Awajiøya er ei ganske stor øy sør for Osaka og Kobe, og jeg husker vi så bruene som leda til den fra flyet da vi skulle lande. Får vel finne fram et kart igjen, da!

A er huset og B er dit vi dro. Vi fulgte ikke denne ruta, men glømte å se på det føre jeg lagra bildet :P

Jeg trudde det var et ganske vanlig sted med boblebad eller noe, sia de sa at vi skulle på varme kilder og spise en spesiell fisk som heter havkaruss på norsk, og 鯛 (tai) på japansk. Men da vi kom dit skjønte jeg at det var ganske mye mer eksklusivt enn det... Vi fikk et eget digert rom i gammal japansk stil med lavt bord og stole som var rett på golvet. Jeg var virkelig målløs! Vertsmor fortalte meg hva som var menyen og jeg spurte da hva de ville anbefale, men det var ikke en sånn meny... det var en åtteretters forhåndsbestilt meny. 

Jeg var litt uforberedt, som du ser. Jeg og Masaki ved bordet. 

Det her var altså andre tingen på menyer. Som du ser, er det altså rå fisk, som jeg er blitt ganske vant til nå. Det som jeg ikke er helt vant til, og som bildet sjølsagt ikke viser... er at denne fisken ennå lever. Heldigvis kjenner de ikke smerte. Vi satt og spiste av en fisk som levde. Sært.

Vertsfar, -mor, og -bror. De syntes naturlig nok det var uhyre morsomt at jeg vegra meg så fælt med å faktisk ta en bit av den levende fisken.

Etter ei lita stund, tok de tilbake fisken og klargjorde resten av den slik.

Og så fikk vi to nye havkarusser og snegler... denne gangen stekt! Det smakte overraskende godt! Måten de hadde gjort det på, gjorde at det smakte litt kjøttete av det, faktisk. Sneglene derimot var helt forferdelige å få ned, og smaken satt lenge. Trur ikke jeg skal ha det noen gang igjen. Var litt som å spise leverpostei rett fra boksen, bare med en ekkel og mye sterkere ettersmak.

Like etter vi var ferdige med all maten, så blei vi geleida videre ned gangen til de varme kildene. Nå er ikke jeg en som føler meg veldig tilpass naken, så du kan si det var en utfordring å kle av meg og gå inn i sjølve badet. Alle hadde et klede å bruke rundt livet, men mitt gikk mildt sagt ikke helt rundt... Så blei jo stående der med et lite klede og prøvde å dekke så mye jeg kunne. Uansett, så var badet i seg sjøl ganske deilig! Varmt, men ikke så varmt som jeg hadde trudd i det hele tatt, så jeg var ganske letta. Hadde jo vært surt om jeg hadde kommet helt til Japan og ikke greid å prøve de varme kildene! I vannet fantes det også et eller anna mineral som la seg utapå kroppen som en tynn, oljete hinne. Kjentes rett og slett ut som jeg fikk litt body lotion over hele meg bare ved å duppe meg, haha. 

Like etterpå dro vi til brua mellom Awajiøya og Shikoku, som er et anna fylke enn Hyōgo. Her tok vi en båt under brua, og det samme skjer her som i Saltstraumen - bare se på kartet øverst i innlegget igjen. For flere bilder, ligger de på Facebook.

I morgen skjer det vel ikke noe særlig håper jeg! Trenger litt avslapping nå :) Men jeg er veldig glad for at jeg havna hos denne familien! De er kjempehyggelige! Det som er annerledes denne gangen fra forrige gang er at de bare dekker maten og alt av levekostnader som strøm og vann. Slike turer skal jeg betale sjøl. Men sjøl om jeg insisterte på å få betalt mer (fordi havkaruss er veldig eksklusivt og sjølve hotellet så like dyrt ut!), så lot de meg bare betale 200 kroner. Båten til virvelstrømmene var jo så mye som 130 kroner i seg sjøl! Dårlig samvittighet!