Da var det tid for å skrive igjen, da! Må liksom ikke la det gå så lenge, ellers så får jeg får mye på en gang! Om lørdagen dro jeg og Marita til et tempel i nærheten som heter 中山寺 (Nakayamadera). Det var overraskende stort og var på ganske høyt oppi fjellsida, som ga oss ganske godt utsyn helt inn til Osaka i det fjerne med høyblokker. Jeg titta gjennom bildene og så at jeg faktisk ikke hadde tatt noen bilder av sjølve tempelbygga... Må bli bedre på å ta bilder! Men det er litt som i USA: alt kjennes så hverdagslig.
Utsynet fra Nakayamdera
Etter det dro vi inn til et stort kjøpesenter litt nærmere Osaka og så om det var noe vi trengte. Ikke helt vant til å skille meg så mye ut ennå. Vi er alltid de eneste utlendingene i folkemengdene og det virker ganske spesielt noen ganger! Litt senere igjen dro vi og møtte en god del av de andre utvekslingsstudentene og vi gikk for å få oss noe mat. Imens kom vertsbroren min flygende hit fra Tokyo på kvelden.
Da søndagen kom, så fikk jeg møtt den eldste vertsbroren min for første gang, og også en tidligere utvekslingsstudent fra USA som heter Chelsea. Hun bor i Japan, men inni byen i Osaka og er utrulig nok bare 19. Hun flytta hit for å begynne på universitetet for to år sia! Vertsfamilien min tok hadde også bedt med Marita og tanta til vertsfaren min med ut for å spise lunsj på et italiensk sted. Hyggelig, men merkelig å dele spaghetti mellom seg haha. Fram til middagen leste jeg og Marita på skrifttegn sia vi som sagt henger ca 50 tegn bak de andre på vårt japansktrinn. Vertsfamilien ba henne med ut på middag igjen til kvelden, og vi dro til en annen vertsfamilie for å spise. De var, ikke uventa, utrulig hyggelige og serverte og veldig god curry. Det ga oss også en sjanse til å snakke med en felles utvekslingsstudent (Jason) i en annen familie, sjøl om han gikk på en annen skole (甲南 // Kōnan).
Jason, meg, Chelsea, Marita
Mandag hadde jeg, Marita og Yumi avtalt å lese ennå mer på skrifttegn føre timene begynner i morgen (torsdag), så i tolvtida møttes vi på togstasjonen ikke så langt unna der Yumi bor med dattera si. Vi var der vel i en fem timer trur jeg og leste som bare det. Vi kom oss igjennom hele 200 tegn sjøl om de fleste av dem var tegn vi alt kunne, trengte vi gjenoppfrisking.
På vei fra stasjonen til leiligheten til Yumi kom vi over et villsvin nedi bekkeleia. Nå har jeg sett det òg!
Kameraet mitt er ikke så godt med nattbilder, men dette er altså utover hele byen som kan sees på veien opp til huset fra togstasjonen.
Tirsdag, i går hadde vi nok en orienteringsdag hvor vi fikk vite åssen vi satte opp nettverket på dataene våre og hvilke foreninger som fantes på skolen vår som vi kunne bli med i. Jeg vurderer mest tegnspråkforeninga og tennisforeninga (tennisklubben er mer seriøs), men også kyūdōforeninga sjøl om den tilhører skolen fra i stad, Kōnan. Hun jeg kjenner som jeg møtte i Texas fra Japan og som bor i Oslo nå tilhører nemlig denne foreninga sjøl om hun går på Kangaku og ikke Kōnan. Etter orienteringene gikk vi egentlig bare omkring på skolen en del og snakka oss utvekslingsstudenter imellom. Og forflytta oss videre til det samme kjøpesenteret for å spise litt. Etter det skulle noen på Oktoberfest nærmere Osaka, men jeg og de resterende dro bare hjem. Tenkte det var greit å komme hjem litt før halv åtte for en gangs skyld! Og det var bare helt greit! For vi dro og spiste på et ganske spesielt sted like etter at jeg kom hjem. En slags barlignende restaurant der vi fikk seks grillspyd med fritert mat i tur og orden. Den ene tingen var fritert reke der bl.a. beina tydelig enda satt fast! Var mentalt vanskelig å bite over den delen, noe vertsmora sjølsagt holdt på å le seg ihjel av. Etterpå dro vi hjem og satt og snakka til jeg gikk til sengs for å legge meg litt etter ti. Kveldene er alltid morsomme sia jeg får øvd japansken min og snakka mye med vertsfamilien. Og det er alltid noe interessant å snakke om, og jeg skjønner for det meste hva de sier! =D
I morgen er første skoledag, så ønsk meg tvi tvi! Har to fag i morgen bare og fri på fredag, så det blir litt deilig, men jeg husker godt hvor ekkel første skoledag i USA var. Det de foretrekker å snakke om er jo nemlig bare pensum... som vil si at de bare lister opp alt som gjøres gjennom hele året kjapt etter hverandre, som er nifst :P
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar