楽しみ行き // Tanoshimiyuki // På vei mot moro

Jeg er ikke så god på å følge mine egne regler! Det går gjerne to-tre dager uten at jeg føler at har skjedd noe, så jeg unnlater å skrive et innlegg, men jeg får vel prøve å få meg sjøl til å skjønne at det er bedre. Torsdagen (18.) var en helt vanlig dag med lang, sosial dag på skolen, men på kvelden prøvde vi å finne ut av hva vi skulle gjøre dagen etterpå. Jeg hadde lovt Nökkvi fra Island at vi skulle finne på noe en dag, men sia han er her med kone og begge barna, så hadde han ikke hatt tid til da. Ei av japanerne hadde imidlertid spurt et par av oss om vi ville være med på karaoke den fredagen (19.), så vi dro like så godt med oss Nökkvi, og han med seg kameraten. Før det, så var det så klart japansk bueskyting på meg, så vi møtte ikke opp føre sånn åtte. Først dro vi på et sted som heter 鳥貴族 (Torikizoku // adelsfuglen) som er en kjede der alt på menyen koster 20 kroner. Et par av tinga gir også gratis påfyll, så det er et veldig fint sted å dra! Mens vi var der fikk de japanske forretningsfolka ved bordet ved siden av oss interesse for alle utendingene som satt der, så de begynte å snakke med oss. Vi klaga ikke - særlig når de ga oss tre retter og betalte så mye som 3000 yen (over 200 kr) av regninga vår! Vi takka så klart nei, men de var veldig ivrige på å hjelpe til!

Jolie, Jason, japaner 1, 2, 3, Ailing, Jón, Nökkvi, meg

Etter dette bar det til karaokestedet. Her betaler man 120 kr for et stort rom fra 22:00 til 5:00 per person. Om man ikke har hotell éi natt, er det faktisk ikke en dårlig løsning! Det er ganske rolig inne på romma, og sofaene er behagelige haha. I tillegg får du gratis påfyll med alt du vil av ymis drikke Vi endte opp med å være der litt for lenge, som gjorde at vi ikke rakk toget. Da blei det rett og slett ei natt på karaoka! Soving for det meste, men.

Lørdagen (20.) var en ganske så avslappa dag med ganske mye lesing og leksegjøring. Familien var dessuten bortreiste (pianokonsert, jobb og frivillighetsarbeid), så jeg var helt alene, som var litt deilig for en gangs skyld. Det er alltid noen hjemme ellers, men det at de var borte denne dagen gjorde meg litt mer avslappa. I vertsfamilie, særlig når kulturen er så annerledes, er det alltid en viss frykt til stede for at du kanskje gjør noe feil. Jeg kunne ikke gjøre noe feil alene!

Søndagen (21.) blei stilskrivingsdag. Jeg hadde fått unnagjort det aller meste på lørdagen mens jeg ikke hadde noe særskilt fore, men sia vertsmor var borte, så måtte jeg vente til i dag med å få henne til å se på den. Én ting er grammatikken, en annen er hvordan ting faktisk sies på et annet språk. Det er vel mest det jeg sliter med nå. Jeg blei ferdig til tre, og da dro jeg til Gardens (kjøpesenteret) for å møte Jolie og Jason. Der fikk jeg kjøpte deksel til ordboka mi, så slipper jeg å gå omkring med den i et sammentulla handkle. Vi møtte også på folk som tidligere den dagen hadde gått på elve- og skogstur oppi kommunen. Jeg hadde lyst til å være med, men jeg forsov meg siden de skulle møtes veldig tidlig. Jeg fikk for øvrig kjøpt meg første boka i yndlingsserien min av Philip Pullman; "Den mørke materien: det gylne kompasset" på japansk! Ikke lesttlest, men det er en god måte å lære nye vendinger på.

「黄金の羅針盤」 ("Ōgonno Rashinban" // "Gullkompasset")

Mandag (22.) og tirsdag (23.) var to helt vanlige dager igjen med leksegjøring (som særlig tirsdager alltid er...) og sosialt samvær på skolen. Det jeg fant ut på mandagen, var at Jolie og Jason hadde bestilt t-skjorter fra filmklubben på fredag mens jeg hadde fri. Problemet var visst at det også var fristen for å bestille... Jolie og Jason har ikke hatt japansk føre de kom hit så å si, så de fikk ikke med seg dette. Typisk...

Etter litt mer sightseeing på skolen på onsdag (24.), fant vi ut at så å si rett over filmklubben vår, i etasjen over, så fantes det en filmforening! Klubben er litt mer seriøs og får pengestøtte av skolen, men filmforeninga viste seg å være litt mer aktive likevel. Ikke minst hadde de folk som er ganske mye mer snakkesalige. Klubben hadde snakkeglade folk til å begynne med, men brått så forsvant de litt. Et stort problem er at vi dette utenfor kommunikasjonen - ikke fordi vi ikke skjønner, men fordi de ikke gir oss opplysninger. Uansett, jeg, Jason og Jolie dro i alle fall hit og blei kjent med en god del nye folk! Denne dagen fikk jeg også betalt helseforsikringa. Kommer visst på litt om lag 150 kroner i måneden. Første omgang unnagjort altså.

Torsdagen (25.) var også i all hovedsak vanlig, bare at vi hjalp masterstudenter med masteroppgavene ved å svare på en mengde spørreundersøkelser. Greit å kunne være til nytte!

Dagen etter, fredag (26.) blei nok en leksedag! Jeg hadde fått mye lekser dagen føre, så jeg måtte nesten sette av en god del tid til dette. Stilen hadde vi fått tilbake for redigering, så det krevde en god del jobb. Jeg fant ut at jeg ikke hadde noe småpenger igjen litt sent, og fikk derfor ikke heller dratt på japansk bueskyting! Må nemlig betale for togbilletten, men jeg må på 7 Eleven for å få tatt ut penger. Og 7 Eleven var et godt stykke unna. Blei en kostnadsfri dag i alle fall!

Grunnen til at lesinga og leksegjøringa blei satt til fredagen, var at jeg hadde lovt bort lørdagen (27.) til japanskpartneren min fordi hun ville vise meg Osaka. Så derfor blei det en ganske dyr tur til Nanba-strøket i Osaka. Der var det mildt sagt ganske mange butikken og spesielle gater med tak over. Gode nudler hadde de òg!

Hele området var en labyrint av gater som dette på kryss og tvers!

Fra brua mellom ett område med gatene på bildet ovenfor og det neste området.

Nuddelsjappa vi spiste på. Rāmen heter nudlene de serverte her.

Vi dro derfra sånn i firetida, som enda var tidlig, så jeg dro like så godt forbi stasjonen min og opp til Takarazuka for å besøke folket på hyblene, som jeg ikke hadde gjort på uker. Derfra dro vi en tur på nok ei rāmensjappe fordi folk der oppe hadde lyst til å dra dit. Så, da blei det litt mer på meg! Søtpotetsoftis hadde de òg!

Søndagen (28.) var også en begivenhetsrik dag! Jeg dro med vertsmor og -far til Nagoya siden vertsmor skulle være dommer i nok en pianokonkurranse. 

Oversikt over dit vi dro. 200 km er et stykke.

På vei til Nagoya. Grønn, men våt dag!

Så da blei hele dagen tilbrakt med vertsfar rundt omkring i Nagoya. Først var det Nagoya-borgen der Tokugawa Ieyasu bodde en periode. Tokugawa er kanskje den mest kjente japanske lederen. 

Den årlige borgefeiringa hadde nettopp vært, så mengder med bonsaitrær hadde blitt satt fram. Og jeg har alltid likt bonsai ganske godt, så det var veldig moro for min del!

Lita utgave ev et gamalt japansk overklassehus (liker at alt som står på skiltet er "NO!")

"ganbarō Tōhoku, Nippon!"
I bunn og grunn oppmuntringsrop retta mot de ødelagte områdene etter jordskjelvet og tsunamien i fjor.

Helt opp dit skulle vi!

Over 300-400 år gamle dørmalerier som blei redda ut av den opprinnelige borgen føre den brant ned på grunn av amerikanske flyangrep.

Den opprinnelige Toyota-fabrikken! Hvem visste at Toyota starta med bomullsmaskiner? 

Toyota-robotten.

Etterpå blei det en tur til noe som het "Noritakeno Mori" som rett og slett er ei japansk utgave av Hadeland Glassverk. Dyrt, men bra kvalitet! Fikk kjøpt med meg et par ting òg! 

Ymse hefter fra stedene vi var: borgen, museet inni borgen, Toyota-museet og Noritakeno Mori.

Dagen i dag, mandag (29.), blei en vanlig skoledag, men en tur til filmforeninga (den på fjerde etasje der vi bare hadde vært en gang tidligere). Vi fikk snakka mer med japanerne der, og blei bedt med et eller annet sted vi ikke helt visste hvor eller hav var til onsdagen. Blir moro!

Resten av bildene er på facebook! 

・・　雷紅

普通な生活 // Futsū na sēkatsu // Dagliglivet

 Jeg trur jeg må begynne å oppdatere oftere, for ellers kommer jeg til å glømme ting! Noe jeg sikkert alt har gjort... Forrige uke hendte det ikke så mye, og jeg fikk ikke tatt bilder av det vesle som hendte fordi jeg hadde gått tom for strøm på kameraet og fikk ikke lada det føre jeg innså at vertsbror har samme kameraet og derfor også samme laderen!

Mandag, tirsdag og onsdag forrige uke var helt vanlige dager uten store opplevelser enn at vi satt på skolen og snakka og gjorde lekser jamt.

Torsdag blei vi med på en sushifest som noen av de japanske elevene hadde stelt i stand! Du måtte egentlig ha meldt deg på, men vi hang oss på likevel fordi de hadde lyst til at flere skulle komme. Gratis sjøllagd sushi var det ikke noe galt med, men!

Fredag endte jeg på karaoke sammen med et par andre. Ingen bilder så klart, men det får bli neste gang! Jeg kunne så å si ingen sanger, og jeg var dessuten sjuk (smitta av islendinger som er glade i å drikke av andres vassflasker...) så det blei til at jeg bare så på. Men sangen som Barbie Girl og 99 Luftballons hadde de faktisk på karaokemaskinen! Vi fikk se musikkvideoen til førstenevnte, og (etter å ha fått stadfesta det på YouTube etter å ha kommet hjem), så er faktisk sangernes navn skrevet på japansk i musikkvideoen! Det hadde jeg ikke lagt merke til før.

Lørdag blei hviledag fordi jeg ikke ville bli mer sjuk, men vertsmor hadde konsert som jeg fikk sett! Som jeg tenkte meg, virker hun kjempegod! Det var mange ulike folk som spilte, men det var overraskende underholdende. Bakpå programmet vi fikk da vi gikk inn i salen (jeg var eneste utlending... en ting som er moro her er at folk nesten får panikk når de ser utlendinger fordi de er så redde for at de må snakke engelsk haha) var teksten til en småtradisjonell japansk sang som jeg senere fant ut at vi skulle synge. Ganske stolt da jeg nesten greide å synge med på første forsøk! Her er sangen på YouTube, og helt tilfeldigvis er videoen bilder av skolen min her! Pussig! Dere kan jo prøve å følge den første delen av teksten (så virker innlegget mitt lengre enn det egentlig er, og så kan jeg brife meg tegn også!)

Ima, watashino negaigotoga　　//　今、私の願い事が
Kanau naraba, tsubasaga hoshī　//　叶うならば、翼が欲しい
Kono senakani, torino yōni　　//　この背中に、鳥のように
Shiroi tsubasa, tsukete kudasai　//　白い翼、つけて下さい

Kono ōzorani tsubasao hiroge　//　この大空に翼を広げ
Tonde yukitai yo　　　　　　//　飛んで行きたいよ
Kanashimi mo nai, jiyūna sorae　//　悲しみも無い、自由な空へ
Tsubasa, hatamekase yukitai　//　翼、はためかせ行きたい

Kodomono toki　　//　　子供の時
Yume mita koto　　//　　夢見た事
Imamo onaji　　　//　　今も同じ
Yumeni miteiru　　//　　夢に見ている

Kono ōzorani tsubasao hiroge　//　この大空に翼を広げ
Tonde yukitai yo　　　　　　//　飛んで行きたいよ
Kanashimi mo nai, jiyūna sorae　//　悲しみも無い、自由な空へ
Tsubasa, hatamekase yukitai　//　翼、はためかせ行きたい

Kono ōzorani tsubasao hiroge　//　この大空に翼を広げ
Tonde yukitai yo　　　　　　//　飛んで行きたいよ
Kanashimi mo nai, jiyūna sorae　//　悲しみも無い、自由な空へ
Tsubasa, hatamekase yukitai　//　翼、はためかせ行きたい

Japansk er vel ikke så stygt?

Etterpå dro vi på en tradisjonell japansk restaurant som ligger like ved hyblene til de andre. Som dere ser på bildet under, fikk vi papir i kaffefilterform med olje i. Under tente de opp og vi fikk fritere/koke maten vår sjøl... spennende! Godt var det òg!

Søndagen, derimot, gikk med til lesing på McDonald's. Ikke stort mer å si...

Mandag og tirsdag denne uka var ikke veldig begivenhetsrik heller, dessverre.

Dagen i dag besto også for det meste av sosialt samvær også. Men jeg, Jason og Jolie dro på filmklubben, og vi har fått klubbmedlemskapskorta våre! Folka der er greier å snakke med og vi får øvd japansken vår, noe som er særlig viktig for oss som faktisk, tru det eller ei, bare har 15 uker igjen her... om jeg sier at jeg bare har 15 lørdager igjen i Japan virker det enda mindre... Vertsmor sa forresten noe om at vi skulle til Niigata neste uke! Jeg trur hun skal være dommer der oppe om jeg husker rett, så det blir sightseeing på meg i så fall!

Og jeg har fått japansk navn av læreren, haha. Jeg ville bruke det samme tegnet som i det kinesiske navnet mitt, så navnet mitt blir faktisk bare 雷 (Rai = lyn) om jeg bare bruker ett tegn. Men læreren satte sammen tre, og jeg fikk:

亜雷紅 (Araiku) = asiatisk + torden + blåmørkerød = "asiatisk tordenrødskjær" ... merkelig betydning, men!

祭り // Matsuri // Onnsok

Søndagen var som sagt tyfondagen! Skrev om det i forrige innlegg, men her kommer et par av bildene... du kan ikke se at det er tyfon som herjer, men!

Vanskelig å se, men ganske djupt vann, og denne fyller seg aldri.

Like etter tyfonen hadde passert blei alt helt rødt brått! Litt vanskelig å se, men sammenlikn med bildet under.

Rett nedi gata under tyfonen... ser knapt at det blåser.

Jeg merker at det begynner å gå litt vel lang tid mellom gangene jeg skriver, for jeg glømmer ting! Mandag er jeg ganske sikker på at var en ganske vanlig dag på skolen, bare at vi møtte filmklubben etter timene. Det vi ikke visste før vi kom var at de tydeligvis hadde planlagt 鬼ごっこ (onigokko) den dagen på gresset framfor skolen. Det er en lek som er som hauk og due, bare at leken holder på hele tida og ikke går på runder. Altså, sista, bare at tallet på folk som har'n øker. Var moro å få lekt ut litt innimellom sjøl på universitetsnivå. Ikke noe å klage på der!

Tirsdag var nok noe liknende. Jeg, Jason, Jolie og Lora hadde funnet ut dagen i forveien at vi skulle prøve karaoke etter skolen, men Jason hadde sene timer, Lora var sjuk, og bare to er visst ikke noe moro, så vi avgjorde å vente. Derfor blei det nok en flott dag med vanlig sosialisering! Maten hjemme er forresten fantastisk hver dag! Alltid moro å se hva vi skal ha! 

Onsdag gikk jeg og Jason nok en gang til filmklubben, sammen med Jolie. Vi blei sittende der ei stund og snakka med folk mens vi venta på at noe som heter Coffee Hour skulle begynne i femtida. Alle utvekslingsstudentene måtte nemlig møte på denne Coffee Hour-en, så vi prøvde å finne på noe imens. Coffee Hour fant vi ut at var en samling studenter som oss som studerte på Kangaku, og japanere som ville komme og treffe folk. Vi fant ut at vi ikke kunne stå alene i alle fall, for sjøl om jeg prøvde å komme meg bort til kaffebordet for å få meg litt vann, kom jeg med aldri lenge enn et par steg føre folk poppa opp og ville hilse. Men hyggelig var det jo! Var til og med ei der som kommer til Oslo til høsten, så da får jeg jo sett henne da mest sannsynligvis. Med mindre jeg bestemmer meg for å ta et år til her... (som for øvrig blir mye rimeligere, sia vi slipper å betale skolepenger når det er vanlig utveksling!!)

På filmklubbrommet med folka

Torsdag er siste dagen min med skole i uka, og jeg må vente fra tolvtida til omkring fem fordi det er rett og slett så mye tid jeg har mellom timene mine. Får den ene timen med venting på Frederik til å virke ubtydelig. Men torsdagene går derfor vanligvis til å sitte på global lounge-en og gjøre lekser for å få alt unnagjort føre helga. 

Fredag var litt mer begivenhetsrik. I tolvtida dro jeg til Amagasaki, som ligger et lite stykke unna. Der møtte jeg igjen kyudoforeninga og fikk øvd meg ennå litt mer. Sia dette var midt på dagen og folk vanligvis har timer da, så var vi bare tre med meg. Men denne gangen huska jeg å ta bilder! 

Han som lærer meg, Kabuto.

Til høyre for bildet over. Du ser steinene er de samme. Så det er et treningsrom for kyudo, men det er åpent rett ut. Ganske stilig!

Jeg dro hjemover i femtida, og var hjemme sånn seks. Etter en god del skifting og surring blei det ut igjen klokka sju fordi jeg skulle møte Jason, Marita og ganske mange andre oppe ved hyblene til de som bor på dem og gå ned i elva og rundt omkring i bydelen deres. Vi hygga oss fram til klokka blei ganske mye og møtte mange nye japanere, som var utrulig hyggelig. Og vi fikk så klart øvd japansken vår! Synes alltid det er moro når jeg merker at jeg virkelig bruker nye ord jeg har lært!

Lørdagen blei litt senere enn jeg hadde trudd. Dagen begynte sent, men kom meg av gårde og var på skolen til klokka ett. Der skulle jeg i første omgang møte Jolie for å prøve å få lest litt og gjort ferdig leksene. Jeg er ikke sikker på åssen det gikk... litt nervøs sia vi måte levere inn lekser her og får poeng for dem. Og jeg var ganske usikker på et par ting, og ville helle spurt læreren istedenfor å gamble og levere inn. Da klokka blei fire lurte Jason på om vi ville se film med ham, neo vi sa ja til og la av sted mot togstasjonen. Det tok oss nesten en time å komme oss til stasjonen vi skulle treffe han på (og ennå 20 minutter til for å komme oss til leiligheten hans/ til familien hans). Stor forskjell fram de 20 eller 30 minuttene det tar for meg å komme meg til skolen. Saken var den at jeg og Jolie kom til stasjonen vi skulle møte Jason på uten å sende ham melding om at vi var framme fordi da vi kom fram la vi merke til spesielle klær og mange lanternet til høyre ved stasjonen. Vi var nemlig så heldige å komme til den bydelen akkurat i det de skulle gå omkring der med et bærbart tempel som en del av onnsok ([høst]onnsvaka)! 

Temaet var tydeligvis rosa her. Ved slike feiringer har de ofte ulike klær og temaer for hver del av byen. Vi så noen andre senere som hadde helt andre klær på. Video ligger her (Facebook). 

Etterpå fant vi Jason og vi dro for å spise nista vi kjøpte med oss, og se på film. Filmen var vanskelig å skjønne sia alt gikk på japansk, men det var allikevel ganske mye vi forsto. Så vi hadde det moro! Filmen varte lenge, så jeg var ikke hjemme før halv ett. Og det var sent når jeg måtte opp i halv åtte-tida i morges.

Så var det dagen i dag, søndag, da! I orienteringsuka meldte mange av oss på en tur til 西谷 (Nishitani) som er den nordlige delen av byen jeg bor i. Veldig mange hadde glømt det og fått andre planer, flere var sjuke, og andre igjen var for late til å stå opp og være på skolen ni om morgenen på en søndag. Men jeg er virkelig glad for at jeg dro! Da vi kom på skolen blei vi delt opp i Buss A og Buss B. Jeg endte opp på buss B. Vi dro altså opp til Nishitani som da er landsbygd. Da vi kom fram så vi ikke noe til Buss A, men, som jeg ikke helt skjønte fordi vi hadde meldt oss opp på akkurat det samme. Tingen var den at vi hadde blitt sendt til et gammelt hotell hvor vi fikk lage våre egne udonnudler (rett og slett et slag nudler) fra deigen av. Nudlene fikk vi så med oss hjem i etterkant mens vi fikk spiste deres sjøllagde nudler til lunsj, som var kalde! 

Udonmesteren vår!

Jeg fikk bare lov til å låne dette forkledet av vertsmor... hun ville ikke låne bort det blåe, nøytrale. Det var visst ikke "morsomt nok". Dette er for øvrig laget vårt, minus fotografen.

Laget vårt med sistemann, og denne gang med meg som bildetaker.

Etterpå løp vi natursti inni skogen og oppi fjella med hinder og spørsmål. Vi var Lag A, så vi gikk av gårde først, og hele stien tok faktisk en time! Ikke den korte naturstien jeg er vant til! 

Laget + fotograf på vei til første post ganske avslappa. Trur jeg blei tatt bilde av minst 30 ganger i dag, så vi får se hvor mange av bildene som offentliggjøres på Facebook!

Kjentes ganske øde oppå toppen der, ja...

Her kom vi oss opp. Ved hjelp av et tau.

Innimellom måtte vi ta bilder av oss sjøl på ulike steder. Merkelig hengebru!

Like etter naturstien, gikk vi til et gammalt hus fra 1700-tallet. Det er til og med ei drosje inne bak skyvedøra til venstre der.

Loftet! digert! Er der så røyken fra grua har mye plass å gå på. 

Utafor.

Det er ikke mange bilder oppe ennå, så... ja. Disse får holde. Etterpå dro vi ned til landsbysentrum for å se onnsokfeiringa! Vi kom litt sent, så vi fikk bare med oss visse ting, men moro var det virkelig! 

Vi skjønte ikke helt hva de drev på med her, men litt senere begynte et rituale som Jolie filma med kameraet sitt. Får se om jeg får vist det. Og så brått gikk folk veldig nærme, for da begynte de å hive ut riskaker til alle som var der! Fakka tre pakker og fikk brått flere pakker fra de i de fargerike skjortene i bildet her fordi de ikke ville ha dem sjøl. Fargene er forresten ulik etter hvilken del av landsbyen du kom fra.

Riskakepakkene mine.

Alle deltakerne og det jeg antar er landsbyoverhodene samla til bilde.

De begynte å gå av gårde med de flyttbare templene. denne løftes, så den kalles 神輿 (mikoshi).

Like etterpå mista de den, haha. Dette er visst helt vanlig, men virka ganske dramatik. Skjedde to ganger til litt senere.

Etter at marikoshien var flytta, var det på tida å få avgårde だんじり (danjiri)-en. De dras.

Underveis hadde vi også funnet ut at mens vi lagde udon og drev med natursti, hadde den andre bussen kjørt et anna sted og lagd omelette! Så de var alle veldig misunnelige på oss. 

Jeg kom hjem i sjutida og vertsfar lagde istand curry, og kokte nudlene jeg hadde skåret opp. Smakte veldig godt sjøl om formen på udonen min var ganske ulik den du får på restauranter. Ikke uventa.