Vanskelig å se, men ganske djupt vann, og denne fyller seg aldri.
Like etter tyfonen hadde passert blei alt helt rødt brått! Litt vanskelig å se, men sammenlikn med bildet under.
Rett nedi gata under tyfonen... ser knapt at det blåser.
Jeg merker at det begynner å gå litt vel lang tid mellom gangene jeg skriver, for jeg glømmer ting! Mandag er jeg ganske sikker på at var en ganske vanlig dag på skolen, bare at vi møtte filmklubben etter timene. Det vi ikke visste før vi kom var at de tydeligvis hadde planlagt 鬼ごっこ (onigokko) den dagen på gresset framfor skolen. Det er en lek som er som hauk og due, bare at leken holder på hele tida og ikke går på runder. Altså, sista, bare at tallet på folk som har'n øker. Var moro å få lekt ut litt innimellom sjøl på universitetsnivå. Ikke noe å klage på der!
Tirsdag var nok noe liknende. Jeg, Jason, Jolie og Lora hadde funnet ut dagen i forveien at vi skulle prøve karaoke etter skolen, men Jason hadde sene timer, Lora var sjuk, og bare to er visst ikke noe moro, så vi avgjorde å vente. Derfor blei det nok en flott dag med vanlig sosialisering! Maten hjemme er forresten fantastisk hver dag! Alltid moro å se hva vi skal ha!
Onsdag gikk jeg og Jason nok en gang til filmklubben, sammen med Jolie. Vi blei sittende der ei stund og snakka med folk mens vi venta på at noe som heter Coffee Hour skulle begynne i femtida. Alle utvekslingsstudentene måtte nemlig møte på denne Coffee Hour-en, så vi prøvde å finne på noe imens. Coffee Hour fant vi ut at var en samling studenter som oss som studerte på Kangaku, og japanere som ville komme og treffe folk. Vi fant ut at vi ikke kunne stå alene i alle fall, for sjøl om jeg prøvde å komme meg bort til kaffebordet for å få meg litt vann, kom jeg med aldri lenge enn et par steg føre folk poppa opp og ville hilse. Men hyggelig var det jo! Var til og med ei der som kommer til Oslo til høsten, så da får jeg jo sett henne da mest sannsynligvis. Med mindre jeg bestemmer meg for å ta et år til her... (som for øvrig blir mye rimeligere, sia vi slipper å betale skolepenger når det er vanlig utveksling!!)
På filmklubbrommet med folka
Torsdag er siste dagen min med skole i uka, og jeg må vente fra tolvtida til omkring fem fordi det er rett og slett så mye tid jeg har mellom timene mine. Får den ene timen med venting på Frederik til å virke ubtydelig. Men torsdagene går derfor vanligvis til å sitte på global lounge-en og gjøre lekser for å få alt unnagjort føre helga.
Fredag var litt mer begivenhetsrik. I tolvtida dro jeg til Amagasaki, som ligger et lite stykke unna. Der møtte jeg igjen kyudoforeninga og fikk øvd meg ennå litt mer. Sia dette var midt på dagen og folk vanligvis har timer da, så var vi bare tre med meg. Men denne gangen huska jeg å ta bilder!
Han som lærer meg, Kabuto.
Til høyre for bildet over. Du ser steinene er de samme. Så det er et treningsrom for kyudo, men det er åpent rett ut. Ganske stilig!
Jeg dro hjemover i femtida, og var hjemme sånn seks. Etter en god del skifting og surring blei det ut igjen klokka sju fordi jeg skulle møte Jason, Marita og ganske mange andre oppe ved hyblene til de som bor på dem og gå ned i elva og rundt omkring i bydelen deres. Vi hygga oss fram til klokka blei ganske mye og møtte mange nye japanere, som var utrulig hyggelig. Og vi fikk så klart øvd japansken vår! Synes alltid det er moro når jeg merker at jeg virkelig bruker nye ord jeg har lært!
Lørdagen blei litt senere enn jeg hadde trudd. Dagen begynte sent, men kom meg av gårde og var på skolen til klokka ett. Der skulle jeg i første omgang møte Jolie for å prøve å få lest litt og gjort ferdig leksene. Jeg er ikke sikker på åssen det gikk... litt nervøs sia vi måte levere inn lekser her og får poeng for dem. Og jeg var ganske usikker på et par ting, og ville helle spurt læreren istedenfor å gamble og levere inn. Da klokka blei fire lurte Jason på om vi ville se film med ham, neo vi sa ja til og la av sted mot togstasjonen. Det tok oss nesten en time å komme oss til stasjonen vi skulle treffe han på (og ennå 20 minutter til for å komme oss til leiligheten hans/ til familien hans). Stor forskjell fram de 20 eller 30 minuttene det tar for meg å komme meg til skolen. Saken var den at jeg og Jolie kom til stasjonen vi skulle møte Jason på uten å sende ham melding om at vi var framme fordi da vi kom fram la vi merke til spesielle klær og mange lanternet til høyre ved stasjonen. Vi var nemlig så heldige å komme til den bydelen akkurat i det de skulle gå omkring der med et bærbart tempel som en del av onnsok ([høst]onnsvaka)!
Temaet var tydeligvis rosa her. Ved slike feiringer har de ofte ulike klær og temaer for hver del av byen. Vi så noen andre senere som hadde helt andre klær på. Video ligger her (Facebook).
Etterpå fant vi Jason og vi dro for å spise nista vi kjøpte med oss, og se på film. Filmen var vanskelig å skjønne sia alt gikk på japansk, men det var allikevel ganske mye vi forsto. Så vi hadde det moro! Filmen varte lenge, så jeg var ikke hjemme før halv ett. Og det var sent når jeg måtte opp i halv åtte-tida i morges.
Så var det dagen i dag, søndag, da! I orienteringsuka meldte mange av oss på en tur til 西谷 (Nishitani) som er den nordlige delen av byen jeg bor i. Veldig mange hadde glømt det og fått andre planer, flere var sjuke, og andre igjen var for late til å stå opp og være på skolen ni om morgenen på en søndag. Men jeg er virkelig glad for at jeg dro! Da vi kom på skolen blei vi delt opp i Buss A og Buss B. Jeg endte opp på buss B. Vi dro altså opp til Nishitani som da er landsbygd. Da vi kom fram så vi ikke noe til Buss A, men, som jeg ikke helt skjønte fordi vi hadde meldt oss opp på akkurat det samme. Tingen var den at vi hadde blitt sendt til et gammelt hotell hvor vi fikk lage våre egne udonnudler (rett og slett et slag nudler) fra deigen av. Nudlene fikk vi så med oss hjem i etterkant mens vi fikk spiste deres sjøllagde nudler til lunsj, som var kalde!
Udonmesteren vår!
Jeg fikk bare lov til å låne dette forkledet av vertsmor... hun ville ikke låne bort det blåe, nøytrale. Det var visst ikke "morsomt nok". Dette er for øvrig laget vårt, minus fotografen.
Laget vårt med sistemann, og denne gang med meg som bildetaker.
Etterpå løp vi natursti inni skogen og oppi fjella med hinder og spørsmål. Vi var Lag A, så vi gikk av gårde først, og hele stien tok faktisk en time! Ikke den korte naturstien jeg er vant til!
Laget + fotograf på vei til første post ganske avslappa. Trur jeg blei tatt bilde av minst 30 ganger i dag, så vi får se hvor mange av bildene som offentliggjøres på Facebook!
Kjentes ganske øde oppå toppen der, ja...
Her kom vi oss opp. Ved hjelp av et tau.
Innimellom måtte vi ta bilder av oss sjøl på ulike steder. Merkelig hengebru!
Like etter naturstien, gikk vi til et gammalt hus fra 1700-tallet. Det er til og med ei drosje inne bak skyvedøra til venstre der.
Loftet! digert! Er der så røyken fra grua har mye plass å gå på.
Utafor.
Det er ikke mange bilder oppe ennå, så... ja. Disse får holde. Etterpå dro vi ned til landsbysentrum for å se onnsokfeiringa! Vi kom litt sent, så vi fikk bare med oss visse ting, men moro var det virkelig!
Vi skjønte ikke helt hva de drev på med her, men litt senere begynte et rituale som Jolie filma med kameraet sitt. Får se om jeg får vist det. Og så brått gikk folk veldig nærme, for da begynte de å hive ut riskaker til alle som var der! Fakka tre pakker og fikk brått flere pakker fra de i de fargerike skjortene i bildet her fordi de ikke ville ha dem sjøl. Fargene er forresten ulik etter hvilken del av landsbyen du kom fra.
Riskakepakkene mine.
Alle deltakerne og det jeg antar er landsbyoverhodene samla til bilde.
De begynte å gå av gårde med de flyttbare templene. denne løftes, så den kalles 神輿 (mikoshi).
Like etterpå mista de den, haha. Dette er visst helt vanlig, men virka ganske dramatik. Skjedde to ganger til litt senere.
Etter at marikoshien var flytta, var det på tida å få avgårde だんじり (danjiri)-en. De dras.
Underveis hadde vi også funnet ut at mens vi lagde udon og drev med natursti, hadde den andre bussen kjørt et anna sted og lagd omelette! Så de var alle veldig misunnelige på oss.
Jeg kom hjem i sjutida og vertsfar lagde istand curry, og kokte nudlene jeg hadde skåret opp. Smakte veldig godt sjøl om formen på udonen min var ganske ulik den du får på restauranter. Ikke uventa.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar